Men jeg vil fortelle deg noe: Jeg skriver denne teksten på en laptop som ligger på kontorbordet mitt. Veldig gammeldags. Og jeg vil påstå at så lenge mennesker har noe de vil skrive, vil de fremdeles arbeide ved et bord - i mange år fra nå av. For meg fungerer det sjelden å skrive mens jeg sitter i en sofa.
Selv om morgendagens kontoransatte faktisk vil sitte i en skiheisstol eller spasere i zenhagen, vil de på et eller annet tidspunkt i løpet av arbeidsdagen returnere til et bord, i det minste for en stund. Men det kan hende at de vil velge å stå og arbeide ved bordet. Etter denne innledningen, som jeg innrømmer kan være litt provoserende, har jeg omsider kommet til poenget: Bordet har utviklet seg med tiden, og det har også måten vi bruker det på. Det er ikke bare designet som er forandret. Funksjonene er også annerledes. Takket være tekniske nyvinninger har bordet blitt tilpasset måten vi arbeider på. Hadde bordet tilhørt dyreverdenen, ville vi sagt at tilpasningsdyktigheten er årsaken til at det har overlevd - og at det vil overleve i fremtiden.
Måten vi arbeider på har forandret seg raskt de siste årene ...
Faste, ufleksible kontorinnredninger er blitt utdatert. Vi arbeider dessuten hjemmefra, på toget og i hagen. Vi tilbringer mer tid i møter enn ved kontorbordet. Vi liker å diskutere ting med kolleger mens vi er på farten. Så spørsmålet er kanskje berettiget: Trenger vi fremdeles et bord eller blir det stadig mer overflødig?
Etter min mening vil kontorbordet overleve. Men det betyr ikke at det vil bli uforandret. Tvert imot. Både kontoret og bordet har gjennomgått mange forandringer, og vil gjøre det også i fremtiden.
I dag kan du bokstavelig talt arbeide hvor som helst – også i hagen.Det er viktig å huske på to utviklingslinjer. Den ene er de organisasjonsmessige forandringene i arbeidslivet og den andre er den tekniske utviklingen, som på sin side påvirker de organisasjonsmessige forandringene. Tro mot mottoet: "Verktøyet tilpasses kravene og de tekniske mulighetene".
En titt på historien
La oss se litt tilbake i tid: det første rommet der dokumenter ble laget eller behandlet, var det jeg vil kalle et kontor. Møblene i kontoret har vært under kontinuerlig utvikling for å tilpasses organisasjonsmessige endringer og tekniske muligheter. En av de viktigste og mest drastiske forandringene var uten tvil digitaliseringen.
Datamaskinen gjorde sitt inntog på kontoret. Ikke bare i økonomiske og administrative avdelinger, men også innenfor planlegging og design. Tekniske tegnere gikk over fra store tegnebord til CAD programvare. Arkitekter, designere og tegnere kastet linjal, passer og blyant og gikk over til datamaskin, mus og tastatur. Og noen tok også i bruk en spesiell nyvinning for kontoret: det elektrisk høydejusterbare bordet. Tegnebordet er egnet for både sittende og stående arbeid, så tegnere og ingeniører er vant til å sitte eller stå foran et nesten vertikalt plan. Stå mens man arbeider? Hvorfor skulle man ikke kunne gjøre det også foran en datamaskin?
Så det er ikke overraskende at de første høydejusterbare bordene ble brukt av designere. Tidlig på 90-tallet fantes det CAD-bord som kunne høydejusteres manuelt. Det aller første høydejusterbare bordet ble lansert av det tyske selskapet Reiss i 1910. Det kunne selvfølgelig ikke justeres ved å trykke på en knapp, og det kunne heller ikke CAD-bordene på 90-tallet.
I 1990-årene utviklet LINAK de første løsningene for elektrisk høydejustering av bord. I 1998 lanserte LINAK løftesøylen DL1, verdens første system for et elektrisk justerbart kontorbord.
Nyvinninger trenger et sted å vokse
Det er lett å tro at etterspørselen ville ta helt av etter lanseringen av de første høydejusterbare bordene. Men det er langt fra sannheten. Det var bare i Skandinavia at man omfavnet den ryggvennlige og helsefremmende trenden med å veksle mellom sittende og stående arbeidsstilling. Allerede i 2005 hadde over 90 % av alle høydejusterbare arbeidsstasjoner i Skandinavia elektrisk høydejustering.
I Tyskland og andre europeiske land var det på den tiden ikke vanlig å investere i høydejusterbare bord for å kunne tilby kontoransatte en ergonomisk og sunn arbeidsplass. Det krevde overtalelse å få beslutningstakerne til å erkjenne fordelene ved å veksle mellom ulike arbeidshøyder. Denne erkjennelsen, og dermed etterspørselen, økte langsomt. Når etterspørselen var blitt høyere, sank prisen, og dette bidro til triumfen for den elektrisk høydejusterbare arbeidsstasjonen. Ifølge en IBA-studie av kontorarbeidets utvikling (2019/2020), arbeidet hele 28 % av alle tyske kontoransatte ved sitte/stå-bord i 2019. Publikasjonen fra IBA (kun på tysk) kan lastes ned her.
Bedriftsleger og ergonomispesialister tok raskt til seg ideen om å veksle mellom sittende og stående arbeidsstilling. Men det tok lang tid før sitte/stå-bord var vanlig på tyske arbeidsplasser.
I årenes løp har teknologien bak høydejusterbare bord utviklet seg jevnt og trutt. I begynnelsen innebar aktuatorteknologien bevegelse bare opp og ned. Men ganske snart utviklet LINAK mer intelligente kontroller, som muliggjorde optimal implementering av viktige funksjoner som absolutt parallellkjøring, kollisjonsbeskyttelse og energisparing. Intelligente systemer gjorde det mulig å utvikle enda mer innovative funksjoner. Nøkkelelementer var integrasjonen av intelligente bookingsystemer og muligheten for personlig tilpasning.
Et blikk på fremtiden
Enda høyere fleksibilitet: Bordet vil bli videreutviklet og få enda flere funksjoner. Det vil bli tilpasset endringene i arbeidsorganisasjonene. Her er nøkkelen fleksibilitet. Under de siste månedene av pandemien har denne utviklingen skutt fart. Trenger vi et eget bord til hver av de ansatte? Kan vi ikke optimalisere kontorene, spare plass og dermed ressurser gjennom aktivitetsbasert arbeid? Vil vi i fremtiden bli enda mer uavhengige av et fast sted å arbeide?
Én ting er sikkert: den høydejusterbare arbeidsstasjonen vil ikke lenger være en sjeldenhet, men en standard som ingen vil være foruten. Flere ansatte vil arbeide utenfor arbeidsplassen og bruke sin private sfære som kontor. Men hva gjør de som bare har en liten leilighet? Mange sitter ved kjøkkenbordet, i et hjørne av stuen eller på soverommet. Dette er utfordringen for dem som skaper kontormøbler. Kanskje de kan designe et flerfunksjonelt bord som også kan brukes som spisebord, eller som skjules i veggen når man trykker på en knapp? Fleksibelt og smart.
"Bordet vil bli videreutviklet og få enda flere funksjoner. Det vil bli tilpasset endringer i arbeidsmiljøet og vil bli koblet i et digitalt nettverk."
De siste årene har vi allerede sett hvordan digitalisering har visket bort grensene mellom arbeid og privatliv. For mange er det helt vanlig å sjekke e-post på smarttelefonen om kvelden. Det faktum at hjemmekontoret er blitt en viktig del av arbeidslivet, er et annet viktig trinn i denne retningen. Men det betyr også at det er skapt en konkurranse mellom hjemmet og kontoret. Derfor må hjemmene organiseres mer praktisk med tanke på arbeid, og kontorene må bli mer hjemmetrivelige. Grensene utviskes i begge retninger.
Grensene mellom kontor og hjemmekontor vil bli enda mer utvisket i fremtiden.
De neste årene vil kontorene bli enda mer forandret
Kontorene blir mer hjemmetrivelige: De neste årene vil vi se at kontorene blir enda mer hjemmetrivelige. Konkurransen med hjemmekontoret øker. Kontoret må kunne tilby et optimalt og sunt arbeidsmiljø.
Og de ansatte må føle seg hjemme på kontoret. Her spiller møbler en viktig rolle. De bidrar til å skape en levende kultur i et arbeidsmiljø. Vi vil se nye materialer, som er bærekraftige og uten skadelige stoffer. Jeg forventer at også størrelsen på bordplatene vil bli forandret. Etterspørselen etter mindre bordplater vil øke. Dette skyldes ikke bare den begrensede plassen på hjemmekontoret, men også at vi arbeider på en annen måte. Vi bruker mindre papir på kontoret. Bordene blir midlertidige arbeidsstasjoner med dokkingstasjon for laptop og smarttelefon.
Teamwork vil bli enda viktigere på morgendagens kontor.
Høyere fleksibilitet i stedet for gamle vaner
Bordet blir intelligent: På morgendagens kontor vil bare noen få ansatte ha et fast, personlig bord. Team vil bli dannet på bakgrunn av prosjektet, og bordene vil bli brukt på en fleksibel måte.
Bruken av bookingsystemer for bord og arbeidsplasser vil øke og vil bli normen. Dessuten vil kunstig intelligens gjøre sitt inntog på kontoret.
I mange selskaper er kontorbordene koblet sammen via et bookingsystem.
Se for deg følgende scenario: Kristian arbeider innenfor markedsføring, og på mandag har han to møter med salgsavdelingen for industrisektoren. Ifølge timeplanen skal han også redigere teknisk litteratur. Når han kommer til bedriften, tildeler systemet han en passende arbeidsstasjon som er like i nærheten av kollegene fra teknisk support for industrisektoren. Det gjør at han raskt kan utveksle informasjon med de aktuelle kollegene om tekniske detaljer på databladene. Han er også rett i nærheten av det aktuelle møterommet. Bordet han er tildelt kjenner vanene hans og justerer seg automatisk til optimal sitte- og ståhøyde, og det minner han jevnlig om å arbeide stående. Kristian har lagt denne informasjonen i profilen sin. På slutten av arbeidsdagen kjører bordet automatisk opp i renholdshøyde, slik at det er enklere å rengjøre og desinfisere. Alt dette krever bordbetjening med intelligent teknologi.
Og denne intelligensen kan utvides enda lenger. Her er "Quantified Self" passende nøkkelord. Det blir allerede innsamlet mye data om oss, f.eks. kan armbåndsur og smarttelefoner telle skritt og kalorier. Slik datainnsamling vil infiltrere arbeidslivet i stadig større grad. For arbeidsgiveren vil det ikke lenger være tilstrekkelig å tilby frukt og sunn drikke eller å sponse medlemskap på treningsstudioet. Blant de ansatte vil det bli normen å vise en kvantifiserbar sunn atferd på arbeidsplassen, gjennom trening, veksling mellom sittende og stående stilling og gjennom ulike utfordringer, som f.eks. "Månedens sunneste ansatte." De intelligente, høydejusterbare bordene vil blant annet innsamle data for dette. Til syvende og sist kan slike data, som apper for høydejusterbare bord kan innsamle, også brukes til å beregne prisen på helseforsikringen. Det kan føre til at brukerne av sunne og ergonomiske arbeidsstasjoner, får billigere helseforsikring. Dette vil selvfølgelig skape etiske debatter om hvordan slike data skal behandles, men til sist vil det føre til aksept av teknologien og mulighetene den gir.
Ideene er allerede i emning
Konkurransen "Design meets movement", som LINAK arrangerte første gang i samarbeid med University of Wuppertal i 2014, ga også spiren til spennende nye ideer. Unge studenter har utviklet fremtidens bord. De har skapt fantastiske løsninger som er mer banebrytende enn noensinne. LINAK relanserte denne konkurransen i 2020. Også denne gangen var resultatene imponerende. De ble presentert for publikum sommeren 2021, og jeg er overbevist om at noen av disse ideene vil man finne igjen i produktutvalget til kontormøbelprodusenter om noen få år.
Studentkonkurransen "Design meets movement", som LINAK tok initiativ til, var spiren til spennende ideer for fremtidens bord.
Bordet vil høre til på kontoret også i fremtiden. Eller i rommet der vi arbeider, og derfor også på hjemmekontoret. Men bordet vil kanskje se annerledes ut, forvandle seg automatisk, integrere med andre funksjonaliteter i området, være koblet i nettverk og samvirke med forskjellige tjenester. Kort sagt: Bordet er absolutt ikke avgått ved døden.
Klikk her for å lese hele artikkelen
Denne teksten ble skrevet som et bidrag til bokserien "OFFICE PIONEERS", som ble publisert av forlaget Prima Vier Nehring Verlag. I denne bokserien deler mer enn 100 skribenter sine tanker om fremtidens kontor.
Christoph Messing er Managing Director hos LINAK GmbH. Han har arbeidet med temaet kontor i over 20 år.
